Digitale råd til studenter

Jun 29, 2022

Og hvorfor et referanseprogram bør bli din beste venn

Målet mitt med denne artikkelen, er å sørge for at man slipper å utrope spørsmålet «Hvorfor sa ingen dette til meg da jeg starta på studiet!?». Den bør være relevant enten du akkurat har starta, eller ønsker en ny start når det gjelder den digitale delen av det å være student. Denne delen blir større og større, og dermed blir gode systemer viktigere og viktigere. Den er forøvrig retta mot deg som ikke er spesielt interessert i teknologi - så om du er like nørd som meg, vil noen ting være litt kjedelig.

Jeg kommer til å fokusere på programvare, primært til laptop, som er gratis eller i Office-pakka (som jeg regner med alle får tilgang til fra skolen). Rådene skal også funke uansett om du bruker PC eller Mac.

Først ut: Skylagring

Ikke ha ting kun på maskina di

Selv har jeg så godt som ingenting lagra kun lokalt. Alt av bilder, filer, dokumenter og annet ligger på diverse skylagrings-tjenster. Folk som er enda mer seriøse har ekstra backup på harddisker. Jeg er ikke der, men vet jeg bør anbefale det. (Forresten, om du av en eller annen grunn ikke har bildene fra telefonen din i iCloud, Google Photos eller lignende: Stopp å lese, og sett det opp . Selv om du må betale litt for det.)

Ikke tenk på skylagring som backup, men tenk på det som at det er der filene bor. Altså, filene på laptopen din er en kopi av filene i skyen, ikke motsatt.

Dokumentene mine er i OneDrive og bildene mine i iCloud. Så har jeg kopier av alt på enhetene mine.
Dokumentene mine er i OneDrive og bildene mine i iCloud. Så har jeg kopier av alt på enhetene mine.

I tillegg til Office-pakka, får du mest sannsynlig gratis lagring i OneDrive fra skolen din. Derfor:

1) Installer OneDrive

Følg denne linken for PC og denne for Mac, og installer OneDrive på maskina di. Da får du tilgang på filene dine også når du ikke har internett, og det blir som om du har dem i skyen og lokalt samtidig.

2) Lag en god mappestruktur

Hva som er hensiktsmessig her, avhenger litt av hva du studerer. For eksempel, hvor fraskilt er de ulike faga og semestrene du har? Jeg foreslår uansett å lage en mappe som heter «Oppgaver og arbeidskrav» og en annen som heter «Forelesninger». Inni dem kan du igjen dele inn etter fag og semester.

Se på bildet her:

Filnavna heter ting som "A Uke 2 - Tema" "B Uke 3 - Tema" osv., hvor jeg har skrevet inn temaet for hver forelesning.

For å sørge for at de kommer i riktig, kronologisk rekkefølge når jeg sorterer alfabetisk, har jeg gitt filnavna en bokstav i starten. Jeg har også skrevet opp hvilken uke det er fra, og hva temaet er. Det er ikke alltid dette er like klart i filnavnet foreleseren har gitt. Dersom du har flere filer hver uke, ville jeg heller laget mapper for hver uke, som heter «A Uke 2», «B Uke 3», osv.

Ikke ta notater i Word

Word er til oppgaver, arbeidskrav, bachelor og andre ting som skal leveres inn. Notater fra timene og lesenotater bør være i et notat-program. I Office-pakka får du med OneNote, og dette funker veldig fint.

Et bilde av OneNote-appen.
Bilde fra Microsoft

Lag deg én notatblokk per fag (lagra i OneDrive, så klart!) og bygg deg en flott notatsamling fra både forelesninger og lesing. Her kan du legge inn bilder, tabeller og (om du har digital penn) tegninger og illustrasjoner. Det går også fort å scanne dokumenter, ta bilde av tavla og andre ting og legge rett inn i notatene. Du kan også dele blokker, sider og inndelinger med andre - enten bare for å dele eller for å samarbeide.

Forresten, dersom du har Apple-produkter, så kan du gjerne bytte ut Office-programmene med å lagre filene dine i iCloud, skrive oppgaver i Pages (og bruke Numbers og Keynote ved behov for Excel eller Powerpoint) og ha notater i Notater-appen. Så lenge du lager litt mapper, fungerer sistnevnte også strålende. For litt mer avanserte notater, finnes det programmer som Bear, Craft, Obsidian og Notion.

Et bilde av Notater-appen.
Bilde fra Apple

Kildeliste og PDF-system

Da jeg studerte første gang, var løse artikler samla i et analogt kompendium vi måtte kjøpe. Nå er enkeltkapitler og slikt heller å få som PDF-er. Jeg skal forklare hvorfor det er smart å samle, og lese, dem i et program som Zotero. De fleste studiesteder gir tilgang til Endnote, et tilsvarende program. Men grunnen til at jeg har valgt å fokusere på Zotero, er at det er gratis, så du mister ikke tilgang når du avslutter studiet. Folka bak er også en non-profit, som jo er sympatisk. Endnote er lettere å få til å funke med Pages, men begge deler har utvidelse du kan installere i Word. (Vil forresten også tipse om Papers. Det ser lekrere ut, men koster penger.)

Zotero Papers Endnote
Gratis? Ja Nei Nei
Støtte for Word? Ja Ja Ja
Støtte for Pages? Litt styr Litt styr Ja
Et skjermbilde fra Zotero.
Ikke det peneste programmet - men veldig funksjonelt

Kilde-organisering

Når du skriver akademisk, må kildebruken og -lista være på stell. Dette blir voldsomt mye lettere om du bruker Zotero. Så lenge du har lagt inn kilda riktig der, kan du bare legge inn kilder mens du skriver (med nevnte utvidelse) - og så fikser programmet korrekt formatering og perfekt kildeliste. Kildekompasset forklarer hvordan du legger til ulike typer kilder. For eksempel, om du skal legge til en artikkel:

I Zotero Legges inn som Tidsskriftsartikkel.  Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI eller URL (DOI foretrekkes)
Skjermbilde fra kildekompasset.no

Du kan også trykke på tryllestav-ikonet og skrive inn ISBN eller DOI, og så fylles alt inn av seg selv. Dersom du trekker inn en PDF-fil, finner programmet ofte mye informasjon. Noe av det beste, er å bruke Zotero-utvidelsen til nettleseren din. Da får du en knapp i nettleseren som lar deg legge inn sida du er på, om det er en artikkel fra en nettavis eller en PDF, rett i Zotero. Uansett hvordan du legger inn elementer, bør du sjekke over at det ser riktig ut og at det ligger i riktig mappe. Jepp, du kan nemlig lage mapper her også! Her bør du lage mapper som hjelper deg å huske hvilke når og hvorfor elementet kom inn i samlinga di. Jeg har laget én mappe for hvert fag og én som heter «overgripende». La oss se på undermappene jeg har for matematikk:

Et bilde av mappestrukturen jeg beskriver under.

Mappene under pensum er de temaene foreleserne har valgt på pensumlista. Kildene utenfor pensum, som jeg fant under arbeidet med arbeidskravet, la jeg i arbeidskrav-mappa. Grunnen til at jeg gjør dette, er både for å huske hva som faktisk er pensum, men også for at jeg seinere kan tenke «jeg fant jo en artikkel da jeg jobbet med det arbeidskravet - hva var dét igjen?».

PDF-leser

Fysiske bøker er kun med på lista for å gjøre det lettere å refererer til dem i Word - i tillegg til å minne deg på at de finnes. (Det går an å skrive lesenotater i Zotero, men det ville jeg heller gjort i OneNote.) Men artikler (eller hele bøker) du har som PDF, bør legges som vedlegg, og du bør lese dem her. Zotero har støtte for ting som utheving med ulike farger og «post-it-lapper». Selv pleier jeg å lese på iPad, og understreke med Apple Pencil.

Skjermbilde av utheving av tekst i en PDF.

Etter at du har lest, bør du gi artikkelen (eller boka) noen emneord/tags. Dette hjelper deg til å finne kilder seinere. For eksempel kunne jeg gitt artikkelen i skjermbildet over emneorda «Klasseledelse» og «Ventetid» (hvor mange du vil gi, er opp til deg). Dersom jeg på et tidspunkt trenger en kilde på «Ventetid», kan jeg trykke på dette emneordet og få opp alle kilder jeg har gitt denne knaggen!

Skjermbilde som viser at jeg har gitt emneord.

Oppsummert:

Legg inn kilder, med tilhørende vedlegg, etter fag og semester. Pensum sorteres etter temaer gitt fra faglederne. Dette høres kanskje kjedelig, men dersom alternativet er å faktisk lese stoffet, er dette nydelig prokastinerings-mat! Kilder du finner under arbeid med oppgaver legges i egne mapper. Dersom du gjør dette, er alt klart for lesing. Legger du til emneord etter at du har lest i tillegg, så har du virkelig dekka bord når du skal skrive oppgaver - både for å finne kilder og for å referere til dem enkelt og korrekt. Denne arbeidsflyten fungerer uansett om du bruker Zotero, Endnote, Papers eller Mendeley.

Etter et par år på studiet, vil du ha et helt fantastisk bibliotek du kan være stolt av og som vil hjelpe deg masse.

Knowledge
Please support here: https://stock.adobe.com/es/stock-photo/id/462812441
Bilde av Alfons Morales

Hovedbilde av Dan Dimmock

Klikk under her for mer:
Great! You've successfully subscribed.
Great! You've successfully subscribed.
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.